fredag 23. august 2013

Farlig mangel på forståelse

Hvert år opplever 20 000 barn at mor og far går fra hverandre. Omtrent 20% av de skilte parene fortsetter å være i intens konflikt etter skilsmissen. Familiedirektoratet uttalte i sommer at foreldrene ikke forstår hvor skadelig slike konflikter er for barna.  Hvorfor forstår ikke foreldrene dette? Hvordan kan det henge sammen at i vår moderne og opplyste tid så blir fremdeles oppveksten til 4000 barn årlig forgiftet av sine foreldres konflikter?

Noen brutale fakta
Først trenger vi å løfte frem kunnskap om hva slags skader foreldrekonflikter kan skape. Kortversjonen er: Depresjon, angst, aggresjon, selvskading, dårlig selvfølelse, dårligere psykisk helse, dårligere skoleprestasjoner, rusproblemer og vansker i relasjoner. Med andre ord sliter ofte disse barna/ungdommene med mye tristhet og håpløshet, at de blir sinte og utagerende i umodne forsøk på å beskytte seg, at de kutter seg på ben og armer for å flytte smerten til noe som faktisk er mulig å skjønne noe av, at de misliker seg selv, at de tåler mindre av motgang og utfordringer, at de ikke klarer å konsentrere seg skikkelig på skolen, at de kan ruse seg for å få noen «frikvarter» og at de ender opp med enten trøblete vennegjenger eller ingen venner, og får de kjærester så er de ofte umodne og kjipe (ikke helt ulike dem selv). Dette er forgiftning.

Barn som symptombærere
Barn og ungdom som sliter sånn kan til tider oppføre seg ganske usmakelig. De kan bli sure og sinte «for ingenting» og «gidder» ikke det de må. De liker ikke far eller mors nye kjæreste og de vil heller sitte alene foran pc`en enn å spise pizza sammen med de voksne. Disse ungdommene kan forveksles med de som virkelig burde skjerpe seg. Jeg møter ofte disse ungdommer. De har levd med foreldrekonflikter over år. De har levd i konstant lojalitetskonflikt uten løsning. De har vært sendebud mellom mor og far fordi de voksne ikke klarer å snakke sammen. De er lei av krangler om ferier og høytider, om bidragspenger og trusler om rettsaker. De er frustrerte over konstant å være på flyttefot mellom to hjem. De skjønner ikke hvorfor det blir som det blir. De rives mellom det å bli sint på seg selv og bli sint på de rundt seg. De tror det er noe feil med dem. De aner ikke at de bærer sine foreldres symptomer. Er det dette foreldrene ikke forstår?

Skaff hjelp
Det er et alvor i disse unges liv som de voksne ikke har tatt tilstrekkelig innover seg. Det er som om mor og fars egne smertefulle erfaringer «slår ut» vesentlig kunnskap og de mister evnen til å gå inn i hodene og hjertene til deres barn og se det slik de opplever det. Da må de voksne rydde opp og ta ansvar for det som er deres. Da er det ikke barna som først og fremst skal henvises til behandling, men foreldrene som må søke hjelp. Både for egne konflikter og for å klare å forstå. Slik hjelp gis f eks ved Grenland familiekontor. Lykke til og god helg.



1 kommentar:

  1. Så enig, men hva hjelper det å søke hjelp, når 1 part ikke vil? Når en bestiller time på familikontoret for å unngå konfliktene, men den ene parten møter ikke. Her burde staten ta ansvar. Har alltid sagt og ment at har en felles barn, og går fra hverandre er det LATTERLIG med 2 påkrevde meglinger! Burde være annethvert år minst til barna er 18. Behovene barna har endrer seg jo hele tiden. Det som er viktig når de er 2, er ikke det samme som når de er 8...osv.. Så slutt å legge all skyld på gode foreldre, som pga en dårlig part, som tar usunne valg, igjen skal ramme de som prøver. Dette temaet har jeg tatt opp gang, på gang, på gang.. På familiekontor

    SvarSlett