I vinter holdt jeg et innlegg på et foreldremøte på Menstad Ungdomsskole i Skien. Foreldrene ønsket å vite hva ungdom ofte kan streve med når de oppsøker psykolog på Helsestasjonen for ungdom. Etter innlegget fikk jeg et interessant og viktig spørsmål fra en far: Kan fraskilte foreldre være for raske til å gå inn i nye samboerskap? Ja, svarte jeg.
Tillit og tilknytning i fare
Utvikling av tillit og det å knytte seg til andre er noen av de viktigste evnene vi trenger å utvikle som mennesker. Ikke bare må evnene utvikles, men de må også vedlikeholdes. Vi er avhengig av gjentatte gode erfaringer og at det er stabilt og forutsigbart rundt oss. For barn og ungdom blir disse gode og nødvendige livsbetingelsene kraftig røsket i når de opplever brudd. I tillegg kan foreldrenes nye kjærester, særlig de som raskt flytter inn, virke kraftig forstyrrende. Barn og ungdom er jo ikke dumme, de knytter seg ikke til hvem som helst, og hvertfall er de skeptiske når de ikke aner hvor lenge den nye blir. De blir skeptiske av den litt for smørblide samboeren til far og de blir skuffet over at mors nye kjæreste ikke egentlig virker interessert i å bli kjent med dem. På topppen av det hele driver den nye kjæresten og «stjeler» mor eller fars tid og oppmerksomhet som den unge fortsatt kan trenge. Barnets reaksjoner i form av frustrasjon, sinne, fortvilelse og sjalusi er i neste omgang vanskelig for mor eller far å ta innover seg fordi reaksjonene forstyrrer den «lykken» de nettopp har funnet. Tillit og forhold knaker i sammenføyningene.
Utvikling av tillit og det å knytte seg til andre er noen av de viktigste evnene vi trenger å utvikle som mennesker. Ikke bare må evnene utvikles, men de må også vedlikeholdes. Vi er avhengig av gjentatte gode erfaringer og at det er stabilt og forutsigbart rundt oss. For barn og ungdom blir disse gode og nødvendige livsbetingelsene kraftig røsket i når de opplever brudd. I tillegg kan foreldrenes nye kjærester, særlig de som raskt flytter inn, virke kraftig forstyrrende. Barn og ungdom er jo ikke dumme, de knytter seg ikke til hvem som helst, og hvertfall er de skeptiske når de ikke aner hvor lenge den nye blir. De blir skeptiske av den litt for smørblide samboeren til far og de blir skuffet over at mors nye kjæreste ikke egentlig virker interessert i å bli kjent med dem. På topppen av det hele driver den nye kjæresten og «stjeler» mor eller fars tid og oppmerksomhet som den unge fortsatt kan trenge. Barnets reaksjoner i form av frustrasjon, sinne, fortvilelse og sjalusi er i neste omgang vanskelig for mor eller far å ta innover seg fordi reaksjonene forstyrrer den «lykken» de nettopp har funnet. Tillit og forhold knaker i sammenføyningene.
Viktig med nok tid
Jesper Juul, kjent fra sin spalte om barn i Dagbladet, hevder at det minst tar 1-3 år før et barn har bearbeidet smerten og sorgen etter et brudd. Like lenge mener han at foreldre bør vente med å flytte inn sine nye kjærester. I VG i sommer kunne vi lese om en ny type «superfedre» som prioriterte barna sine fremfor nye forhold. Jeg er enig med Jesper Juul og disse fedrene i at det er nesten umulig å både avvikle, bearbeide og sørge seg ferdig etter et brudd samtidig med å utvikle et nytt stabilt og godt forhold. Det er nok enda vanskeligere for barna som verken har vært med og bestemt, eller får hjelp av yr forelskelse. At foreldre ikke unner barna denne tilleggsbelastningen er dessverre ikke nok. Det er alltid de voksne som bokstavelig talt både sitter på og låner ut nøkkelen. Oppfordringen blir derfor å ta seg god tid og sitte vel og lenge på nettopp nøkkelen. For barnas skyld. God helg.
Jesper Juul, kjent fra sin spalte om barn i Dagbladet, hevder at det minst tar 1-3 år før et barn har bearbeidet smerten og sorgen etter et brudd. Like lenge mener han at foreldre bør vente med å flytte inn sine nye kjærester. I VG i sommer kunne vi lese om en ny type «superfedre» som prioriterte barna sine fremfor nye forhold. Jeg er enig med Jesper Juul og disse fedrene i at det er nesten umulig å både avvikle, bearbeide og sørge seg ferdig etter et brudd samtidig med å utvikle et nytt stabilt og godt forhold. Det er nok enda vanskeligere for barna som verken har vært med og bestemt, eller får hjelp av yr forelskelse. At foreldre ikke unner barna denne tilleggsbelastningen er dessverre ikke nok. Det er alltid de voksne som bokstavelig talt både sitter på og låner ut nøkkelen. Oppfordringen blir derfor å ta seg god tid og sitte vel og lenge på nettopp nøkkelen. For barnas skyld. God helg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar