Hun setter seg forsiktig i
sofaen tvers overfor
meg. Ser ned. En norsk ungdom i 2013. 17 år og med alle muligheter. Hun sier
hun har gruet seg til timen, at hun ikke aner hva hun skal si. Litt etter litt
kommer det; krav til gode karakterer,
forventninger fra foreldre, opplevd press om å være en kul og sterk
jente i gjengen. Hun forsøker så godt hun kan å innfri men føler seg bare
sliten, tom og trist. Hun synes ikke hun strekker til og tror ikke hun klarer
mer. Når jeg spør henne om hva er det hun
synes er godt nok, svarer hun at hun ikke vet, at hun har blitt en fremmed for
seg selv.
Jeg og meg
Mange ungdommer som oppsøker Helsestasjon for ungdom beskriver seg selv
på lignende måter. I møte med slike eksistensielle dilemmaer trenger den unge
en medvandrer til utforskende refleksjon og sortering. Jeg tegner ofte opp to
kolonner hvor den ene kaller jeg «JEG» og den andre kaller jeg «MEG». Vi fyller
først ut JEG-delen. Det er det vi forteller når vi skal presentere oss på den
nye jobben, fortelle hvem vi er i møte med nye bekjente. Hva og hvem vi er. Her
blir vi uungåelig påvirket av hva andre måtte mene om oss samtidig som vi blir
påvirket av de normer og forventninger som ligger i samfunnet vårt. Skal vi få
mange «likes» på Facebook er vi avhengig av andre. Tiden er så inne for å fylle
ut MEG-siden. Det er vårt subjektive selv, det som utgjør AT vi er, ikke hva vi
er. Henger du med? Det er våre fornemmelser og følelser, det er våre ønsker og
behov, våre drømmer og lengsler. Ofte blir MEG-siden mager. Den unge sier at
slik har hun ikke tenkt, at hun ikke aner hva hun føler og at det kjennes
skremmende ut å kjenne etter.
En godt utviklet MEG-side er en viktig del av vårt selv. Evnen til å
sette ord på skiftende indre tilstander gjør at vi blir synlige for oss selv og
i neste omgang bedre kjent med oss selv. Da skapes integritet, selvrespekt og
ekthet. Det gir oss mulighet for å finne ut av om det andre mener og sier
stemmer med vårt eget indre. Det gir oss et valg til å følge vår egen stemme og
ikke være i lomma på andre. Her er både de unge og vi eldre i samme båt. Vi
trenger tid til refleksjon og ettertanke både alene og sammen med andre. Vi trenger
å stille de de store spørsmålene og holde ut at det ikke finnes noen fasit. Da
kommer vi til slutt hjem til oss selv. Lykke til med dine refleksjoner og ha en
god helg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar