Vil du bli god på anerkjennelse?

Høsten kan være en fin tid for å vende blikket litt innover. Mørke høstkvelder inviterer til stearinlys, refleksjoner og gode prater. Jeg har tidligere vært inne på respekt-begrepet. I dag ønsker jeg å ta deg med på en fordypning i et annet begrep som henger sammen med respekt, nemlig anerkjennelse. I hverdagen betyr ofte anerkjennelse det samme som å rose. Sett med filosof-psykologiske øyne er anerkjennelse noe mye mer. Anerkjennelse er helt nødvendig for å kunne utvikle oss selv og forholdene våre. Vi har derfor masse å hente på begripe mer hva anerkjennelse egentlig handler om. Er du med?

Årsak, virkning og kortslutning

Vi er helt avhengig å vite hvorfor noe blir som det blir. Vi prøver å skjønne både hvorfor vi selv og andre gjør som vi gjør. Går det dårlig på en eksamen kan årsaken være at vi har lest litt for lite. Når jeg for noen år siden ryggesvingte inn i en betongstolpe i et garasjehus en stresset fredag ettermiddag, forsto jeg umiddelbart at jeg hadde glemt å sjekke dødvinkelen. Idiot!!! Dyrt ble det og. Sånn blir vi erfarne og forhåpentligvis klokere slik at vi ikke gjør de samme feilene igjen og igjen. Andre ganger har årsaken mer med situasjonen å gjøre. Når en bil med tungt lastet henger kjører 30 km under fartsgrensen, forstår vi at dette ikke handler om en dårlig sjåfør og blir ikke like frustrerte. Psykologisk forskning viser imidlertid at vi har en tendens til å bomme på hva som er årsak; vi legger for mye vekt på egenskaper ved personen, samtidig som vi overser forhold som har med situasjonen å gjøre. Eks: Blir vi tråkket på eller skubbet til i en folkemengde synes vi at personen er uforsiktig og uhøflig. Ser vi at han har en hvit stokk skjønner vi at vi har misforstått helt. Fenomenet heter «den fundamentale attribusjonsfeilen» og er smart å kjenne til.