fredag 12. april 2013

Den vanskelige skammen

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De forteller oss hvem vi er og hvordan vi kan forstå andre, og de er sentrale for motivasjon. Idag går vi løs på skammen, en vanskelig følelse vi sjeldent snakker om. For å gjøre det helt klart - vi trenger skam i livet. «Eier du ikke skam?» er ikke et spørsmål noen av oss ville likt å få. Den gode skammen er viktig for gode og sunne grenser. Den skadelige skammen er noe helt annet. Den river ned og ødelegger forholdet til oss selv og andre. La oss se mer på hvordan det kan henge sammen. 


Skammens uttrykk
Husker du gulost-reklamen på TV for noen år siden? Gutten som satt og spiste matpakken alene når ei søt jente kom og spurte om stolen ved siden av var ledig? Gleden i ansiktet hans - og som ble erstattet med et fåret uttrykk når jenta aldeles ikke skulle sitte ned med han, men tok stolen med seg. Da var det skammen vi så. Ansiktet som vender seg vekk, blikket som slås ned. Skuldrene senkes i et forsøk på å gjøre kroppen mindre og slik bli mindre synlig. Den fæle rødmingen. Huff, der har vi alle vært. Skammen påvirker sterkt hvordan vi oppfatter og forstår oss selv. Hele bevisstheten okkuperes av den kjipe selvopplevelsen og vi oppfatter oss som små, hjelpesløse og udugelige. Det vonde og skumle kommer innenfra, og ikke utenfra slik det er når vi er redde. Det er sjelen vår som lider og over tid mister vi både selvfølelse og selvverdi. I behov av å beskytte oss kan vi bli noen småparanoide kjekkaser som tåler lite av kritikk og ærlige tilbakemeldinger. Eller vi kan forsvinne inn i et modus av å gjøre alle til lags, unngå alt av konflikter og bli så små og usikre at vi omtrent er ingen til slutt.

Hvor kommer skammen fra?
Den skadelige skammen kan oppstå i kjølvannet av fysiske og psykiske overgrep, eller fordi et barn har fått lite respons på seg selv i oppveksten. Når foreldre svikter over tid og barnet opplever mye fravær, ensomhet og mangel på bekreftelse hemmer dette utviklingen av selvfølelsen. Skammen vokser som en slags reaksjon på manglende respons på positive følelser som interesse, spenning, morro og glede. Slik som gutten i nevnte reklame; først superglad for initiativet til jenta - for så å skjønne at han misforsto. Skam rammer så hard, det er som om hele oss blir «feil».

Slik trenger det ikke fortsette å være. Når skammen blir et problem trengs mer av det som det en gang ble for lite av. Da trenger vi nære venner, åpne og ærlige prater - og ikke minst må vi tørre å fortelle hvor skammelig vi kan ha det. I taushet og ensomhet kan skammen fortsette å forgifte, mens den svekkes når den kommer ut av skapet og får ord. Da blir behovet for å beskytte seg mindre, og vi blir enklere og mer fornøyelige å være sammen med.  Ha en god helg. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar