lørdag 27. april 2013

Skyld og skyld fru Blom


Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss nyttig informasjon og utgjør på mange måter et slags indre kompass. En sunn utviklet skyldfølelse er viktig for den moralske delen av kompassset vårt. Det er ikke alltid at skyldfølelsen er så sunn. Mangel på skyldfølelse kan gjøre oss til effektive forbrytere, men ansvarlig og likanes blir vi neppe.  På den andre siden kan for mye skyldfølelse bli et fengsel og gjøre hele livet til en slags diffus soning for ting vi kanskje ikke vet helt hvorfor er galt. Det er derfor mye å hente på å bli bedre kjent med skyldfølelsen - både den vi bør kvitte oss med, og den vi ikke kan leve uten.

Skyld som funker
Skyldfølelse oppstår når vi har gjort noe galt. Det kan være at vi har brutt en regel eller at vi ikke har oppført oss i tråd med våre standarder. Det oppleves også galt når vi ikke har tatt ansvar for noe vi har gjort. Vi blir stresset over at vi har rotet det til, og svært mye av hodet blir opptatt av hva andre synes om oss, og hva vi må gjøre for å rette det hele opp igjen. Ofte følger det med at vi blir både redde og triste. Redd for at vi kan miste en god venn vi har gjort urett, eller trist av å ta innover oss hvor kørka og feilbarlige vi egentlig kan være. Da er alt som det skal. Da virker de vanskelige følelsene som motivasjon for å rydde opp. Å si unnskyld, å bli venner igjen. På den måten blir vi fortsatt en del av flokken og unngår tilbaketrekking og skadelig ensomhet.

Skadelig skyld
Noen opplever å få skyldfølelse stadig vekk. De bryter gang på gang sine egne regler og klarer ikke å etterleve egne standarder. Sammen med skyldfølelsen kommer skammen og behovet for å gjemme seg vekk. Da er det grunn til å ta et kritisk blikk på hva som er inni kompasset vårt. Hvor kommer reglene og standardene fra? Er de overtatt fra strenge foreldre eller et strengt miljø uten at vi fikk gjort våre egne vurderinger? Slikt kan sitte veldig dypt. 
Når personer som f eks har forlatt et strengt trossamfunn og ikke lenger identifiserer seg med verken deres regler eller verdier, kan de fortelle om skyldfølelse for nettopp det de ikke lenger tror på. Da blir tristheten og redselen noe som stjeler livsglede og utfoldelse, og et signal om at noe er veldig galt. For å få kalibrert kompasset vårt på nytt må vi ikke gå alene å sture, men snakke med og reflektere sammen med noen vi er trygge på. Eller om nødvendig søke profesjonell hjelp. Lykke til og god helg.

















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar