Den vanskelige skammen

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De forteller oss hvem vi er og hvordan vi kan forstå andre, og de er sentrale for motivasjon. Idag går vi løs på skammen, en vanskelig følelse vi sjeldent snakker om. For å gjøre det helt klart - vi trenger skam i livet. «Eier du ikke skam?» er ikke et spørsmål noen av oss ville likt å få. Den gode skammen er viktig for gode og sunne grenser. Den skadelige skammen er noe helt annet. Den river ned og ødelegger forholdet til oss selv og andre. La oss se mer på hvordan det kan henge sammen. 

Nervøs?

Lenge siden du var redd, skikkelig redd? De fleste av oss lever heldigvis trygge dager uten å bli truet på liv og helse. Når vi var små eller unge var vi redde for å få juling av en som var eldre enn oss, eller vi var redde vi skulle drukne når vi skulle lære å svømme. Med alderen endres det vi er redd for. Vi blir mindre redd for smerte knyttet til fysiske skader og trusler, men mer redd for psykologisk smerte og tap. Som alle andre medfødte følelser utgjør fryktfølelsen en viktig del av vårt kompass for å navigere på en god måte gjennom livet. Da kreves det at vi har litt peiling på hva frykt er og hvordan den virker i akkurat meg.  Kort fortalt består frykt av 3 deler;
1. Masse kroppslige endringer - blodet dunker raskere, blodsukkernivået øker, pupillene utvider seg, blodet omdirigeres fra fordøyelse og til hjerne og muskler. En mengde ulike hormoner skilles ut. Kroppen er i alarmberedskap og gjørt seg klar for max innsats.
2. Oppførsel - oppmerksomheten vår begrenses sterkt, dvs vi sanser kun det hjernen vår tror er relevant. Våre vurderinger og våre valg snevres inn for å redusere faren så mye som mulig. Derfor rømmer vi eller gjemmer oss. Eller går i forsvar. Eller i angrep.
3. En ubehagelig følelse av usikkerhet, fare og ensomhet.

Sinna eller?

Husker du når du sist var skikkelig sint? Kanskje husker du enda bedre sist gang noen var skikkelig sint på deg? Som den faste «Hverdagsliv»-leseren har skjønt, så tar vi nå for oss de viktigste følelsene vi mennesker er utstyrt med. I dag handler det om sinne, en ganske vanskelig følelse som vi vanligvis unngår å vise. Sinne skaper masse i oss når vi blir sinte. Samtidig virker sinne ofte langt sterkere på de rundt oss enn det vi tror. Derfor husker vi så godt når noen ble sinte på oss. 

Det som typisk kan gjøre oss sinte er når vi blir holdt tilbake eller hindret i det vi driver på med. Når min datter på 11 måneder ikke får lov til å dra i lampeledningen utløses det et voldsomt sinne som heldigvis lett kan avledes. Vi reagerer også ofte med sinne når vi opplever smerte, når noen behandler oss urettferdig, når vi blir lurt, når noen sårer oss eller når vi blir skuffet. Noen mener at de aldri er sinte. Andre oppleves sinte hele tiden. Uansett - sinne er kraftfull ressurs og kjempeviktig for god mental helse. La oss se på hvordan sinne funker som en del av vårt følelseskompass. 

Trist av og til?

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss viktig informasjon og de gir oss motivasjon. Sånn er det også med tristhetsfølelsen, følelsen som kjennes ut som et sår i hjertet bokstavelig talt. Tristheten oppleves ofte som et «utenforskap», vi hører liksom ikke lenger til og vi nages av savnet etter nærhet som er gått tapt. Som når noen dør i fra oss, når kjæresten ikke vil mer og flytter ut, eller når barna våre reiser av alle steder til Australia for å studere i flere år. Tristhet utløses også når vi blir skuffet over oss selv eller andre. Håp knuses, vi kan føle oss glemt og ensomme og det kjennes ut som det aldri vil bli annerledes. Andre ganger blir vi triste uten at vi helt skjønner hvorfor, eller at tristheten setter seg fast og blir en del av en depresjon. Hva i all verden er vitsen med en så kjip følelse?

Ja til mer engasjement og glede

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss viktig informasjon og de gir oss motivasjon. Vi er født med ca 10 grunnfølelser, og til sammen funker de som et kompass i livene våre. Men hvor mye vet vi egentlig om vitsen med de ulike følelsene, og hvordan de kan hjelpe oss best mulig? Det er egentlig ganske rart at vi ikke lærer om dette på skolen, men vi får ta det igjen her. I dag skal vi ser mer på to positive følelser, nemlig iver og glede.

Nytt år - samme gamle følelser!

De største, fineste og verste øyeblikkene i livene våre er gjennomsyret av følelser. Iveren og gleden i ansiktet til min lille 9 måneders datter når hun pakket opp sin første julegave noensinne. Og elsket papiret. Den første forelskelsen i tenårene, skrekken for de store eksamenene. Og for å ta den brutale enden av skalaen - nesten alle drap i Norge skjer i den nære familie og i affekt. Følelser gir livet vitalitet og farge samtidig som de kan ødelegge et menneske. Hvordan kan vi best forstå vitsen med dem og hvordan kan vi oppleve de ulike følelsene meningsfulle? I psykoterapeutisk behandling jobbes det mye med å kjenne på og uttrykke følelser. Men viktigheten av å skjønne og forholde seg til følelser er absolutt ikke forbeholdt pasienter eller ”spesielt interesserte”.

Godt Nytt År?

I 5 dager har vi nå gått rundt og ønsket hverandre godt nytt år. Men, hva skal til for at det nye året skal bli godt egentlig - både for oss selv og de vi er glad i? Jeg tar sjansen på å si at det handler om god livskvalitet og psykologisk velvære. For å oppnå dette er forskere enig om at det er viktig å oppleve mening med livene våre. Men hvordan kan du og jeg skape mening i våre liv?

Til Ungdommen

I dag skriver jeg til ungdommen - til dere som har hatt en tøff vei å gå for å bli en voksen utgave av dere selv. Dette er en hyllest jeg lenge har hatt lyst til å skrive. Den er en sann og fortjent hyllest til alle dere som tar tak i eget liv, som tar ansvar og handler. Jeg treffer mange av dere i jobben min som psykolog ved Helsestasjonen for ungdom. Jeg treffer dere når dere står der i motbakken og ikke gir opp. Mange ganger har jeg lurt på hvor i all verden dere får alle kreftene fra, alt motet og alt gutset som vi «eldre» vet skal til for å komme seg videre.

Våg å være kreativ!

Positiv psykologi fokuserer på de gode egenskapene våre. Egenskapene som gir oss bensinen vi trenger for å holde motoren i gang - både når vi må ned i krabbegir og når vi farer av sted lett som en fjær. Jo mer vi blir klar over disse egenskapene, og ikke minst utvikler dem - jo mer krefter og overskudd får vi til å leve det livet vi har. Sist fokuserte jeg på takknemlighet, denne gangen skal jeg se litt nærmere på kreativiteten som vi alle har i oss. 

3 om kvelden

Takknemlighet - Hverdagsliv TA lørdag 17.11.12

Psykologi er heldigvis ikke bare problemer og diagnoser. Positiv psykologi er nytt og spennende fagfelt som stadig blir større. Positiv psykologi handler om hva som skal til, og hva som kjennetegner et godt liv. Livskvalitet for noen tiår siden var mye preget av en «jo mer, jo bedre»-holdning, mens fersk forskning viser noe annet. Fenomener som kreativitet, empati, humor, klokskap og takknemlighet fremstår stadig viktigere for å oppleve god psykisk helse. Disse områdene gir livet dypere mening. I dag vil jeg fokusere på takknemligheten. 

Den vanskelige egenomsorgen

I min artikkel i TA 3.11.12 tar jeg opp ulike sider omkring dette med egenomsorg og hvordan vi trenger hverandre.

Hjelpernes dilemma!

Kjenner du noen skikkelig «hjelpere»? De som stiller grenseløst opp for andre, men som ikke tar vare på seg selv? De som bekrefter det gamle ordtaket; «Det er skomakerens barn som går de med de dårligste skoene»?Jeg møter dem ofte i terapirommet - utslitte og skuffa. Det var ikke sånn det skulle bli. Men problemet finnes også utenfor terapirommet. Det finnes stort sett en hjelper i oss alle. Så la oss se litt mer på hva som blir så vanskelig. 

Betydning av ansiktsuttrykk for små barn (og vi som er litt større).

I min artikkel i TA 15.10.12 handler det om hvordan barn utvikler seg i et samarbeidsprosjekt med oss voksne

Tomme ansikter er skumle

Vil du øke din psykologiske kunnskap på en kul måte så sjekk følgende YouTube-tips.  Og se det gjerne sammen med de andre i familien. Søk på «Still face experiment» og bli inspirert av hvor livsviktig vi voksne er for barna våre. Filmsnutten handler om hvor avhengig et lite barn er av mors responderende ansiktsuttrykk – og viser den dramatiske effekten det har på barnet når mor kun viser et taust og uttrykksløst ansikt i 1-2 minutter. Hvorfor er dette så voldsomt?

Kan marshmallows utvikle hjernen vår?

Å trene på å utsette gevinst.

I min artikkel i TA 08.10.12 ser jeg på den superviktige evnen til å kunne utsette gevinst. 

Kan marshmallows utvikle hjernen vår?

Her kommer et supert tips på noe artig du kan gjøre sammen med ungene dine; søk på «marshmallow test» på Youtube og la dere engasjere (oversett engelsken hvis nødvendig). For en del tiår siden lagde noen forskere følgende eksperiment; En marshmallow ble plassert foran et barn og de fikk 2 valg. A) Spis den med det samme. B) Vent med å spise den til den voksne kommer tilbake, og da får du 2 marshmallows. 

Du skjønner poenget, ikke sant. Her handler det om å måle evnen til å utsette gevinst. Noen barn klarte å vente i de 15 minuttene den voksne var borte, og det er skikkelig underholdning å observere alt ungene finner på for å avlede seg selv. Forskningen viste at de som klarte å utsette å spise den fristende marshmallowen hadde i tenårene mindre problemer med atferd, rus og overvekt. Kanskje ikke rakettforskning så langt tenker du, men nyere hjerneforskning kaster et nytt og kjempeinteressant lys over disse resultatene.

Unger - hva driver dere egentlig med?

Barns utvikling og tilpasning

I min artikkel i TA 24.9.12 ser jeg på et dillemmaer mellom barns utvikling og barns tilpasning. 

Unger - hva driver dere egentlig med?

«Hvis klær kunne fortelle» er en sterk utstilling som nettopp inngikk i et arrangement i Skien, hvor fokus var barn som blir banket opp hjemme. Her ble det vist 18 klesplagg som har tilhørt voldsutsatte barn, deriblant Kristoffer K. Gjerstad som døde 8 år gammel. Det er til å grine av. Vi tar sterk avstand og alle skjønner at noe har gått veldig galt når det brukes vold mot barn. Samtidig viser forskning stadig tydeligere sammenheng mellom barns oppvekstvilkår og hvordan det går med dem senere. Barn utvikler seg - men hva er det de egentlig driver med når de gjør det?

Kjærlighet = ærlighet = å snakke sant til barn

I min artikkel 12.9.12 i TA tar jeg opp viktigheten av å snakke sant til unger, ikke skjerme dem pga noe som kanskje vi voksne synes er vanskelig å snakke om. Les og la deg inspirere:

Kjærlighet = ærlighet = å snakke sant til barn

Nå vet vi at Sigrid ikke lever, og at hun ble drept og forsøkt gjemt unna i et skogholt. Det er ikke lenger mulig å håpe på en god slutt. Den brutale sannheten har dominert nyhetsbilde den siste uken. Vi og barna våre, både de store og de mindre - vet nå at hun er død og vil aldri komme tilbake. Vi voksne kan fort vegre oss for å gå konkret inn i slike brutale temaer med våre barn. Samtidig viser psykologisk forskning og erfaring at nettopp det er viktig. Hvorfor er er det slik?