Nervøs?

Lenge siden du var redd, skikkelig redd? De fleste av oss lever heldigvis trygge dager uten å bli truet på liv og helse. Når vi var små eller unge var vi redde for å få juling av en som var eldre enn oss, eller vi var redde vi skulle drukne når vi skulle lære å svømme. Med alderen endres det vi er redd for. Vi blir mindre redd for smerte knyttet til fysiske skader og trusler, men mer redd for psykologisk smerte og tap. Som alle andre medfødte følelser utgjør fryktfølelsen en viktig del av vårt kompass for å navigere på en god måte gjennom livet. Da kreves det at vi har litt peiling på hva frykt er og hvordan den virker i akkurat meg.  Kort fortalt består frykt av 3 deler;
1. Masse kroppslige endringer - blodet dunker raskere, blodsukkernivået øker, pupillene utvider seg, blodet omdirigeres fra fordøyelse og til hjerne og muskler. En mengde ulike hormoner skilles ut. Kroppen er i alarmberedskap og gjørt seg klar for max innsats.
2. Oppførsel - oppmerksomheten vår begrenses sterkt, dvs vi sanser kun det hjernen vår tror er relevant. Våre vurderinger og våre valg snevres inn for å redusere faren så mye som mulig. Derfor rømmer vi eller gjemmer oss. Eller går i forsvar. Eller i angrep.
3. En ubehagelig følelse av usikkerhet, fare og ensomhet.

Å være redd kan være bra
Fryktfølelsen er en effektiv læremester som ingen av oss hadde overlevd uten. Vi passer oss for biler, vi klapper ikke alle slags hunder sånn uten videre, og i vinter har jammen mange av oss kjøpt det første paret med brodder for å unngå den helt store hodesmellen på glattisen. Vi passer på lommeboka, vi låser døra og vi forteller ungene våre at de skal ikke tro på alt de hører. Uten fryktfølelsen hadde vi gått i baret gang på gang.

Frykt som sliter
Vi mennesker klarer oss ikke uten hverandre. Å være knyttet til en annen på en trygg følelsesmessig måte er et grunnleggende behov. Når denne form for tilknytning er truet kan vi bli desperate. Vi blir redde for å bli sviktet, avvist og forlatt. Tidligere erfaringer av svik og tap kan føre til fryktalarmen går i tide og utide. Det er kort vei til primitive reaksjoner og giftig sjalusi. Da er det tid for å stoppe skikkelig opp og grundig undersøke hva som egentlig foregår inni oss. Og om nødvendig søke hjelp. Ha en god uke.