lørdag 15. desember 2012

Til Ungdommen


I dag skriver jeg til ungdommen - til dere som har hatt en tøff vei å gå for å bli en voksen utgave av dere selv. Dette er en hyllest jeg lenge har hatt lyst til å skrive. Den er en sann og fortjent hyllest til alle dere som tar tak i eget liv, som tar ansvar og handler. Jeg treffer mange av dere i jobben min som psykolog ved Helsestasjonen for ungdom. Jeg treffer dere når dere står der i motbakken og ikke gir opp. Mange ganger har jeg lurt på hvor i all verden dere får alle kreftene fra, alt motet og alt gutset som vi «eldre» vet skal til for å komme seg videre.

lørdag 1. desember 2012

Våg å være kreativ!



Positiv psykologi fokuserer på de gode egenskapene våre. Egenskapene som gir oss bensinen vi trenger for å holde motoren i gang - både når vi må ned i krabbegir og når vi farer av sted lett som en fjær. Jo mer vi blir klar over disse egenskapene, og ikke minst utvikler dem - jo mer krefter og overskudd får vi til å leve det livet vi har. Sist fokuserte jeg på takknemlighet, denne gangen skal jeg se litt nærmere på kreativiteten som vi alle har i oss. 

fredag 16. november 2012

3 om kvelden

Takknemlighet - Hverdagsliv TA lørdag 17.11.12

Psykologi er heldigvis ikke bare problemer og diagnoser. Positiv psykologi er nytt og spennende fagfelt som stadig blir større. Positiv psykologi handler om hva som skal til, og hva som kjennetegner et godt liv. Livskvalitet for noen tiår siden var mye preget av en «jo mer, jo bedre»-holdning, mens fersk forskning viser noe annet. Fenomener som kreativitet, empati, humor, klokskap og takknemlighet fremstår stadig viktigere for å oppleve god psykisk helse. Disse områdene gir livet dypere mening. I dag vil jeg fokusere på takknemligheten. 

onsdag 14. november 2012

Den vanskelige egenomsorgen

I min artikkel i TA 3.11.12 tar jeg opp ulike sider omkring dette med egenomsorg og hvordan vi trenger hverandre.

Hjelpernes dilemma!
Kjenner du noen skikkelig «hjelpere»? De som stiller grenseløst opp for andre, men som ikke tar vare på seg selv? De som bekrefter det gamle ordtaket; «Det er skomakerens barn som går de med de dårligste skoene»?Jeg møter dem ofte i terapirommet - utslitte og skuffa. Det var ikke sånn det skulle bli. Men problemet finnes også utenfor terapirommet. Det finnes stort sett en hjelper i oss alle. Så la oss se litt mer på hva som blir så vanskelig. 

tirsdag 13. november 2012

Betydning av ansiktsuttrykk for små barn (og vi som er litt større).

I min artikkel i TA 15.10.12 handler det om hvordan barn utvikler seg i et samarbeidsprosjekt med oss voksne

Tomme ansikter er skumle
Vil du øke din psykologiske kunnskap på en kul måte så sjekk følgende YouTube-tips.  Og se det gjerne sammen med de andre i familien. Søk på «Still face experiment» og bli inspirert av hvor livsviktig vi voksne er for barna våre. Filmsnutten handler om hvor avhengig et lite barn er av mors responderende ansiktsuttrykk – og viser den dramatiske effekten det har på barnet når mor kun viser et taust og uttrykksløst ansikt i 1-2 minutter. Hvorfor er dette så voldsomt?

Kan marshmallows utvikle hjernen vår?

Å trene på å utsette gevinst.
I min artikkel i TA 08.10.12 ser jeg på den superviktige evnen til å kunne utsette gevinst. 

Kan marshmallows utvikle hjernen vår?
Her kommer et supert tips på noe artig du kan gjøre sammen med ungene dine; søk på «marshmallow test» på Youtube og la dere engasjere (oversett engelsken hvis nødvendig). For en del tiår siden lagde noen forskere følgende eksperiment; En marshmallow ble plassert foran et barn og de fikk 2 valg. A) Spis den med det samme. B) Vent med å spise den til den voksne kommer tilbake, og da får du 2 marshmallows. 

Du skjønner poenget, ikke sant. Her handler det om å måle evnen til å utsette gevinst. Noen barn klarte å vente i de 15 minuttene den voksne var borte, og det er skikkelig underholdning å observere alt ungene finner på for å avlede seg selv. Forskningen viste at de som klarte å utsette å spise den fristende marshmallowen hadde i tenårene mindre problemer med atferd, rus og overvekt. Kanskje ikke rakettforskning så langt tenker du, men nyere hjerneforskning kaster et nytt og kjempeinteressant lys over disse resultatene.

Unger - hva driver dere egentlig med?

Barns utvikling og tilpasning
I min artikkel i TA 24.9.12 ser jeg på et dillemmaer mellom barns utvikling og barns tilpasning. 

Unger - hva driver dere egentlig med?
«Hvis klær kunne fortelle» er en sterk utstilling som nettopp inngikk i et arrangement i Skien, hvor fokus var barn som blir banket opp hjemme. Her ble det vist 18 klesplagg som har tilhørt voldsutsatte barn, deriblant Kristoffer K. Gjerstad som døde 8 år gammel. Det er til å grine av. Vi tar sterk avstand og alle skjønner at noe har gått veldig galt når det brukes vold mot barn. Samtidig viser forskning stadig tydeligere sammenheng mellom barns oppvekstvilkår og hvordan det går med dem senere. Barn utvikler seg - men hva er det de egentlig driver med når de gjør det?

lørdag 10. november 2012

Kjærlighet = ærlighet = å snakke sant til barn

I min artikkel 12.9.12 i TA tar jeg opp viktigheten av å snakke sant til unger, ikke skjerme dem pga noe som kanskje vi voksne synes er vanskelig å snakke om. Les og la deg inspirere:

Kjærlighet = ærlighet = å snakke sant til barn
Nå vet vi at Sigrid ikke lever, og at hun ble drept og forsøkt gjemt unna i et skogholt. Det er ikke lenger mulig å håpe på en god slutt. Den brutale sannheten har dominert nyhetsbilde den siste uken. Vi og barna våre, både de store og de mindre - vet nå at hun er død og vil aldri komme tilbake. Vi voksne kan fort vegre oss for å gå konkret inn i slike brutale temaer med våre barn. Samtidig viser psykologisk forskning og erfaring at nettopp det er viktig. Hvorfor er er det slik?

Bare følelseslapskaus - eller kanskje ikke!

Å være psykolog i en liten kommune som Skien gir noen muligheter. Som f eks å ha sin faste spalte i avisen TA. Her ser du noen av høstens artikler.

I TA 27.8.12 - lokalmiljøet var preget av en tragisk ungdomsbilulykke, og Sigrid-saken fremstår ennå som et uløst mysterium:

Bare følelseslapskaus – eller kanskje ikke!
To hendelser har berørt mange ungdommer og mange foreldre de siste ukene. I skrivende stund vet man ikke hva som har skjedd med Sigrid fra Oslo som ble borte for 3 uker siden. Og i slutten av juli mistet en 17 åring fra Skien livet i en tragisk bilulykke i Bamble. Jeg tror at på hver sine måter representerer disse hendelsene det verste vi foreldre er redd skal skje med barna våre. Hendelsene har påført de nærmeste uendelig mye smerte, redsel og avmakt. Venner og kjente er også dypt preget. De er lei seg, de er sinte og de er oppgitte og maktesløse. Vi merker det alle sammen.