Tomme ansikter er skumle
Vil du øke din psykologiske kunnskap på en kul måte så sjekk følgende YouTube-tips. Og se det gjerne sammen med de andre i familien. Søk på «Still face experiment» og bli inspirert av hvor livsviktig vi voksne er for barna våre. Filmsnutten handler om hvor avhengig et lite barn er av mors responderende ansiktsuttrykk – og viser den dramatiske effekten det har på barnet når mor kun viser et taust og uttrykksløst ansikt i 1-2 minutter. Hvorfor er dette så voldsomt?
Samspill
Barn er født til samspill med oss voksne. Vi kan si det sånn at vi voksne sammen med barnet står for utvikling og regulering av kompliserte nervesystemer som styrer følelser og væremåte. Da er oppfatning og forståelse av ansiktsuttrykk, stemme og kroppsspråk helt grunnleggende. Når samarbeidet funker får barnet mange nok erfaringer og nok trygghet til at de selv kan styre både egne følelser og egen oppførsel på en bra måte. Da er tilknytningen god.
Tilknytning
Å være trygt tilknyttet er sånn det automatisk blir når barna er vant til tilstedeværende og oppmerksomme voksne. Både at vi skjønner hva barna trenger og at vi forstår hvordan de har det. Vi blir modeller på hva barn kan regne med fra andre her i verden. Er de triste så kan de regne med trøst. Barn lager da gode oppfatninger av seg selv, som f eks om jeg er trist og utafor, så er jeg verdifull nok til å fortjene trøst.
Dårlige strategier
Når barn IKKE opplever responderende voksne kan de bli desperate og etter hvert oppgitte, slik vi ser i filmsnutten. Samspill og samarbeid bryter sammen og angsten for å være overlatt til seg selv får herje. I terapirommet møter jeg mange med oppveksterfaringer hvor foreldrene enten pga depresjon eller andre vansker, ikke klarte å være nok oppmerksomt tilstede i barnas liv. Da ble det opp til de små å både trøste seg selv og finne strategier som funket så godt som mulig. Som f eks; ikke ha forventninger til andre, bli mest mulig usynlig eller angrip før du blir angrepet selv. Strategiene opprettholdes som voksne, og livet kan bli ensomt, trist eller ganske konfliktfylt.
Denne psykologiske kunnskapen kan vi bruke for å skjønne noe mer når andre oppfører seg «uforståelig». Men først og fremst kan vi bruke den til å være mer bevisst på å være tydelige, oppmerksomme og responderende voksne – i alle de hverdagslige møtene med både store og små. Ha en oppmerksom uke og nyt den gode responsen du får.
Denne psykologiske kunnskapen kan vi bruke for å skjønne noe mer når andre oppfører seg «uforståelig». Men først og fremst kan vi bruke den til å være mer bevisst på å være tydelige, oppmerksomme og responderende voksne – i alle de hverdagslige møtene med både store og små. Ha en oppmerksom uke og nyt den gode responsen du får.
Barn er født til samspill med oss voksne. Vi kan si det sånn at vi voksne sammen med barnet står for utvikling og regulering av kompliserte nervesystemer som styrer følelser og væremåte. Da er oppfatning og forståelse av ansiktsuttrykk, stemme og kroppsspråk helt grunnleggende. Når samarbeidet funker får barnet mange nok erfaringer og nok trygghet til at de selv kan styre både egne følelser og egen oppførsel på en bra måte. Da er tilknytningen god.
Tilknytning
Å være trygt tilknyttet er sånn det automatisk blir når barna er vant til tilstedeværende og oppmerksomme voksne. Både at vi skjønner hva barna trenger og at vi forstår hvordan de har det. Vi blir modeller på hva barn kan regne med fra andre her i verden. Er de triste så kan de regne med trøst. Barn lager da gode oppfatninger av seg selv, som f eks om jeg er trist og utafor, så er jeg verdifull nok til å fortjene trøst.
Dårlige strategier
Når barn IKKE opplever responderende voksne kan de bli desperate og etter hvert oppgitte, slik vi ser i filmsnutten. Samspill og samarbeid bryter sammen og angsten for å være overlatt til seg selv får herje. I terapirommet møter jeg mange med oppveksterfaringer hvor foreldrene enten pga depresjon eller andre vansker, ikke klarte å være nok oppmerksomt tilstede i barnas liv. Da ble det opp til de små å både trøste seg selv og finne strategier som funket så godt som mulig. Som f eks; ikke ha forventninger til andre, bli mest mulig usynlig eller angrip før du blir angrepet selv. Strategiene opprettholdes som voksne, og livet kan bli ensomt, trist eller ganske konfliktfylt.
Denne psykologiske kunnskapen kan vi bruke for å skjønne noe mer når andre oppfører seg «uforståelig». Men først og fremst kan vi bruke den til å være mer bevisst på å være tydelige, oppmerksomme og responderende voksne – i alle de hverdagslige møtene med både store og små. Ha en oppmerksom uke og nyt den gode responsen du får.
Denne psykologiske kunnskapen kan vi bruke for å skjønne noe mer når andre oppfører seg «uforståelig». Men først og fremst kan vi bruke den til å være mer bevisst på å være tydelige, oppmerksomme og responderende voksne – i alle de hverdagslige møtene med både store og små. Ha en oppmerksom uke og nyt den gode responsen du får.
Denne artikkelen skal jeg lese en gang til :)
SvarSlett