Husker du en situasjon hvor du opplevde at et annet menneske var nysgjerrig på dine meninger og ønsket å vite mer om hvordan akkurat du tenkte? Å bli møtt med positiv interesse gir oss en følelse av respekt og anerkjennelse. Særlig når det skjer i møte med personer som er viktige for oss. Det kan være lederen vår, den kloke naboen, bestekameraten eller kona. Det skjer noe med klima i slike situasjoner. Nysgjerrighet og interesse smitter og vi blir mer åpne for annerledes og nye måter å tenke på. Da har du vært i dialog - ikke i diskusjon. I diskusjoner gjelder det å overbevise og ofte vinne. I dialog handler det om å bli klokere.
fredag 21. juni 2013
lørdag 8. juni 2013
Innenfor eller utenfor?
Vi mennesker er på mange måter sosiale dyr,
vi er helt avhengig av å være en del av flokken. Samtidig er vi som
enkeltinidivider ansvarlig for det vi driver med. Av og til oppstår det
konflikt mellom det vi mener er rett, og behovet for å tilhøre flokken. Da kan
vi finne på å bryte med egne meninger og jatte med flertallet. Jeg husker hvor sjokkert jeg ble den
gangen min 10 år gamle sønn hadde vært med og mobbet en medelev. Hjemme hadde
vi alltid hatt stort fokus på det å ta vare på hverandre, og så skjedde det
stikk motsatte. Etter skikkelig oppklaringsmøte med foreldre og tårer og
”unnskyld” i skjønn forening ble det en varig slutt på min sønns lefling med
mobbing. Jeg vil tro at det er mange foreldre som kjenner seg igjen her. Derfor
er det viktig å stille spørsmålet; hvordan kan vi forklare at ”skikkelige folk”
av og til bøyer av og følger flertallet? Et klassisk sosialpsykologisk
eksperiment fra 60-tallet kan gi oss noe av svaret.
Etiketter:
Asch,
konformitet,
sosialpsykologi
lørdag 1. juni 2013
Årsak, virkning og kortslutning
Vi er helt avhengig å vite hvorfor noe blir som det blir. Vi prøver å skjønne både hvorfor vi selv og andre gjør som vi gjør. Går det dårlig på en eksamen kan årsaken være at vi har lest litt for lite. Når jeg for noen år siden ryggesvingte inn i en betongstolpe i et garasjehus en stresset fredag ettermiddag, forsto jeg umiddelbart at jeg hadde glemt å sjekke dødvinkelen. Idiot!!! Dyrt ble det og. Sånn blir vi erfarne og forhåpentligvis klokere slik at vi ikke gjør de samme feilene igjen og igjen. Andre ganger har årsaken mer med situasjonen å gjøre. Når en bil med tungt lastet henger kjører 30 km under fartsgrensen, forstår vi at dette ikke handler om en dårlig sjåfør og blir ikke like frustrerte. Psykologisk forskning viser imidlertid at vi har en tendens til å bomme på hva som er årsak; vi legger for mye vekt på egenskaper ved personen, samtidig som vi overser forhold som har med situasjonen å gjøre. Eks: Blir vi tråkket på eller skubbet til i en folkemengde synes vi at personen er uforsiktig og uhøflig. Ser vi at han har en hvit stokk skjønner vi at vi har misforstått helt. Fenomenet heter «den fundamentale attribusjonsfeilen» og er smart å kjenne til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)