Vi mennesker er på mange måter sosiale dyr,
vi er helt avhengig av å være en del av flokken. Samtidig er vi som
enkeltinidivider ansvarlig for det vi driver med. Av og til oppstår det
konflikt mellom det vi mener er rett, og behovet for å tilhøre flokken. Da kan
vi finne på å bryte med egne meninger og jatte med flertallet. Jeg husker hvor sjokkert jeg ble den
gangen min 10 år gamle sønn hadde vært med og mobbet en medelev. Hjemme hadde
vi alltid hatt stort fokus på det å ta vare på hverandre, og så skjedde det
stikk motsatte. Etter skikkelig oppklaringsmøte med foreldre og tårer og
”unnskyld” i skjønn forening ble det en varig slutt på min sønns lefling med
mobbing. Jeg vil tro at det er mange foreldre som kjenner seg igjen her. Derfor
er det viktig å stille spørsmålet; hvordan kan vi forklare at ”skikkelige folk”
av og til bøyer av og følger flertallet? Et klassisk sosialpsykologisk
eksperiment fra 60-tallet kan gi oss noe av svaret.
Studiet
av konformitet
Konformitet er bare et fint navn for det
som skjer når flertallet påvirker enkeltpersoner til å skifte mening. Etter
andre verdenskrig var det mange forskere som undret seg over hvordan en hel
nasjon kunne se på at millioner av jøder ble utryddet. For å finne ut hvor påvirkelige
folk flest er ble det laget et fascinerende eksperiment. Du ser de tre strekene
til høyre over artikkelen, ikke sant? Og du ser den ene streken på venstre
side? Hvilke av strekene til høyre er like lang som den til venstre? Jeg er
helt sikker på at du ser umiddelbart at det er strek nr 2. I eksperimentet
skulle forsøkpersoner gjøre nettopp det du gjorde nå. En superenkel oppgave
egentlig. 5-7 personer var med, men kun en var reell
forsøksperson. De andre var skuespillere og instruert til å svare feil ang
hvilken strek som matchet. Opp til 75 % av forsøkspersonene skiftet mening når
de andre i gruppen svarte feil. Hva i all verden skjedde?
Eksperimentet ble gjentatt mange ganger og de
ulike forsøkspersonene ble intervjuet i etterkant. På spørsmål om hvorfor de
skiftet mening og fulgte flertallet som svarte feil, opplyste de fleste at de gjorde det fordi det føltes så ekkelt å svare annerledes og derved stå utenfor
fellesskapet. De ble enstelig for hva de andre ville mene om dem hvis de hadde
vært ærlige. Samtidig ble forsøkspersonene opptatt av hva de andre trodde at de mente om dem, f eks at de
var helt teite. Henger du med? Hvem vi er bestemmes ikke bare av oss selv, men
i et slags taust samarbeid med fellesskapet. Veldig mye av det tause
samarbeidet går ut på om vi føler oss innenfor eller utenfor, godtatt eller
avvist. Sørg for å være stort sett innenfor, men ikke for enhver pris. Ha en god
helg.
Veldig godt og enkelt skrevet om et komplisert men viktig fenomen! :-)
SvarSlettHei igjen Beate! Først: Tuuuusen takk for en herlig og varm kommentar med såå mange fine ord inne hos meg!! Blir også så utrolig glad av slike personlige, varme kommentarer, smiilte for meg selv da jeg leste den!! Så; Heeerlig innlegg!! Skjønner godt at du er stolt av mannen!! Det var veldig bra skrevet, og et kjempeviktig tema. Jeg jobber selv i barnehage, som førskolelærer, og ser dette i praksis hver eneste dag både der og hjemme med egne barn. Å huske på at barns valg i samspill med andre ikke alltid gjenspeiler deres moralske utvikling, eller mangel på sådan, men også sier oss noe om dem som "flokkdyr" og deres måte å tilpasse seg for å føle seg godtatt og bra nok er veldig viktig.. Og med all press fra media har barna så utrolig mange krav som de skal fylle for å være gode nok! Å bygge seg et trygt og sterkt selvbilde er ikke enkelt for hverken stor eller liten i vår verden, og barna verger seg automatisk mot skam-følelsen når de ikke føler seg tilstrekkelige. Ofte ender det med løgner eller unnamanøvre, eller å ikke stille opp for de svake i redsel for å være den som i neste omgang får "unngjelde".. Det kreves våkne, bevisste voksne som engasjerer seg og som legger seg i selen for å FORSTÅ(mentalisere som det jo heter på fint ;)) og hjelpe dem.. Og noen ganger oss selv og ;) Så flott at han bidrar med slike innlegg i lokalavisa, skulle ønsket meg slike i vår lokalavis og!!! (Sitter forøvrig og grubler på et selv angående utviklingen i den norske skole/barnehage med all testing og presset på barna i den forbindelse. - liiiitt inspirert av boken til Magnus Marsdal, hehe) Gleder meg allerede til neste psykologiinnlegg her hos deg ;) - og foressten synes jeg at du har et fantastisk flott bloggenavn du og, et med mening i!! :)
SvarSlettØnsker deg en finfin søndag! Klem