lørdag 1. juni 2013

Årsak, virkning og kortslutning


Vi er helt avhengig å vite hvorfor noe blir som det blir. Vi prøver å skjønne både hvorfor vi selv og andre gjør som vi gjør. Går det dårlig på en eksamen kan årsaken være at vi har lest litt for lite. Når jeg for noen år siden ryggesvingte inn i en betongstolpe i et garasjehus en stresset fredag ettermiddag, forsto jeg umiddelbart at jeg hadde glemt å sjekke dødvinkelen. Idiot!!! Dyrt ble det og. Sånn blir vi erfarne og forhåpentligvis klokere slik at vi ikke gjør de samme feilene igjen og igjen. Andre ganger har årsaken mer med situasjonen å gjøre. Når en bil med tungt lastet henger kjører 30 km under fartsgrensen, forstår vi at dette ikke handler om en dårlig sjåfør og blir ikke like frustrerte. Psykologisk forskning viser imidlertid at vi har en tendens til å bomme på hva som er årsak; vi legger for mye vekt på egenskaper ved personen, samtidig som vi overser forhold som har med situasjonen å gjøre. Eks: Blir vi tråkket på eller skubbet til i en folkemengde synes vi at personen er uforsiktig og uhøflig. Ser vi at han har en hvit stokk skjønner vi at vi har misforstått helt. Fenomenet heter «den fundamentale attribusjonsfeilen» og er smart å kjenne til. 

Den fundamentale attribusjonsfeilen
Å attribuere er bare et fremmedord for det å forklare hvordan noe henger sammen. Tenkningen om hvordan noe henger sammen foregår lynraskt og automatisk. Det viser seg at det er særlig vi som lever i en vestlig kultur som oftere gir folk skylda når det egentlig handler om noe annet. Interessant nok har ikke barn den samme tendensen, ergo er det noe vi lærer oss opp gjennom. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men det jeg vet er at denne tankefeilen skaper trøbbel for oss. 
Større sårbarhet
Når vi tror
for ofte
at årsaken til negative hendelser handler om dårlige personlige egenskaper,  kan vi miste noe av troen på både oss selv og andre. Vi blir oftere skuffet, frustrerte og sinte. Vi opplever oftere urettferdighet og krenkelser. Vi blir mer usikre og mindre rause sammen med andre og vi får større behov for å beskytte oss eller forsvare oss. Det verste er at vi ofte ikke oppdager at vi tolket feil, og dermed pådrar oss masse elendighet helt unødvendig. Slik bidrar vi selv til å bli mindre robuste og mer sårbare, og som i neste omgang gjør oss enda mer utsatt for feiltolkninger. Vi må derfor oftere ta oss selv i den skråsikre nakken vår og være kritisk til våre egne kjappe forståelser av ulike situasjoner. Og vet du hva? Det hjelper! Ha en god helg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar