Er du følelsesmessig påkoplet?

Som psykolog og som menneske blir jeg stadig mer fasinert av hvor sterk og viktig rolle følelser spiller i våre liv. Følelser er avgjørende for alt det gode vi opplever. Særlig grunnleggende er utvikling og opprettholdelse av trygghet og det å høre til.  På samme måte som barn er avhengig av å bli roet og trygget av en kjærlig mor eller far når de er redde, er vi voksne avhengig av å kjenne oss støttet, forstått og trygget når vi er redde. Det er dette kjærlighet og vennskap handler om - en kontinuerlig streven etter å ha et trygt følelsesmessig bånd til en annen.

Er du god nok mot deg selv?

Landet vårt er kjent for å ha en jantelov-kultur. Vi skal ikke tro at vi er noe. Dypt i oss ligger en sterk redsel for å føle oss selvgode, eller tro at vi er bedre enn andre. Ved å være selvkritisk og tilbakeholden skal karakter bygges.  Innenfor pietismen som rådet i store deler av forrige århundre, kunne det å ha tro på seg selv bli forvekslet med selvgodhet. Den selvgode trengte verken nåde eller frelse, og vips kunne han ende rett i fortapelsen. Slike skumle greier setter seg i kulturen, uansett religiøst ståsted. Sammen med dagens krav om å være rasjonell og fornuftig, risikerer vi å sitte kun igjen med streng og kritisk innstilling til oss selv når vi strever. På lasset følger dårlig selvfølelse.  Opplevelsen av å ikke fikse livet til enhver tid skaper skam og vi slår blikket ned. Sagt med sjakkens språk: vi føler oss sjakk-matt. Må det være slik?

Vil du bli god på anerkjennelse?

Høsten kan være en fin tid for å vende blikket litt innover. Mørke høstkvelder inviterer til stearinlys, refleksjoner og gode prater. Jeg har tidligere vært inne på respekt-begrepet. I dag ønsker jeg å ta deg med på en fordypning i et annet begrep som henger sammen med respekt, nemlig anerkjennelse. I hverdagen betyr ofte anerkjennelse det samme som å rose. Sett med filosof-psykologiske øyne er anerkjennelse noe mye mer. Anerkjennelse er helt nødvendig for å kunne utvikle oss selv og forholdene våre. Vi har derfor masse å hente på begripe mer hva anerkjennelse egentlig handler om. Er du med?

Tid for refleksjon

Hun setter seg forsiktig i sofaen tvers overfor meg. Ser ned. En norsk ungdom i 2013. 17 år og med alle muligheter. Hun sier hun har gruet seg til timen, at hun ikke aner hva hun skal si. Litt etter litt kommer det; krav til gode karakterer,  forventninger fra foreldre, opplevd press om å være en kul og sterk jente i gjengen. Hun forsøker så godt hun kan å innfri men føler seg bare sliten, tom og trist. Hun synes ikke hun strekker til og tror ikke hun klarer mer.  Når jeg spør henne om hva er det hun synes er godt nok, svarer hun at hun ikke vet, at hun har blitt en fremmed for seg selv.

Frihet og usikkerhet

Onsdag kveld var jeg på et annerledes talkshow på kulturhuset Ælvespeilet i Porsgrunn. Forestillingen «En munk i helvete» er Jon Harald Gjesdals historie om hvordan han ble trukket med i en religiøs sekt og brutt ned psykisk. Etter en lang vei tilbake med flere innleggelser og mange års terapi sto han der på scenen og ville fortelle oss noe viktig; gi aldri fra deg friheten til noen. Friheten til egne vurderinger, friheten til egen vilje, friheten til å være deg selv.  

Rystende nettmobbing

«Går det an å bli styggere?» «Skal komme å skyte deg til døden enten det er på skolen eller hos DEEEEG!! Vet adressen!!!!! Du har ikke gjort det selv, så YESSS jeg fikk sjansen!!!!» Slik så mobbing på nett ut i forrige ukes oppslag i Varden. Hatefullt og aggressivt språk fulle av drapstrusler, rettet mot en 13 åring. Hadde du eller jeg som voksen truet noen slik ville vi risikert inntil 3 års fengsel jfr Straffelovens § 227. Hva er det som gjør at mobbere på nett går så brutalt til verks? Og hvordan skal vi voksne forholde oss til denne mørke siden av vårt sosiale nettsamfunn?

Raske skifter

I vinter holdt jeg et innlegg på et foreldremøte på Menstad Ungdomsskole i Skien. Foreldrene ønsket å vite hva ungdom ofte kan streve med når de oppsøker psykolog på Helsestasjonen for ungdom. Etter innlegget fikk jeg et interessant og viktig spørsmål fra en far: Kan fraskilte foreldre være for raske til å gå inn i nye samboerskap? Ja, svarte jeg. 

Barns skjulte sorg

Hvert år opplever 20 000 barn at mor og far går fra hverandre. Det er ikke barna som har rotet det til, men de voksne. Bruddet utløser krise og sorg for hele familien. Alle er rammet og alle er rammet forskjellig. Ingen står uskadet igjen og kan klare å være alt det de andre trenger; trøster, veileder, oppmuntrer og bærer av håp. De voksne kan gråte og banne hos sine venner, kollegaer, den nye kjæresten eller psykologen sin. Barn gjør det ikke sånn, de trenger først og fremst mor og fars kloke hjelp.

Farlig mangel på forståelse

Hvert år opplever 20 000 barn at mor og far går fra hverandre. Omtrent 20% av de skilte parene fortsetter å være i intens konflikt etter skilsmissen. Familiedirektoratet uttalte i sommer at foreldrene ikke forstår hvor skadelig slike konflikter er for barna.  Hvorfor forstår ikke foreldrene dette? Hvordan kan det henge sammen at i vår moderne og opplyste tid så blir fremdeles oppveksten til 4000 barn årlig forgiftet av sine foreldres konflikter?

Ferie-dialog

Husker du en situasjon hvor du opplevde at et annet menneske var nysgjerrig på dine meninger og ønsket å vite mer om hvordan akkurat du tenkte? Å bli møtt med positiv interesse gir oss en følelse av respekt og anerkjennelse. Særlig når det skjer i møte med personer som er viktige for oss. Det kan være lederen vår, den kloke naboen, bestekameraten eller kona. Det skjer noe med klima i slike situasjoner.  Nysgjerrighet og interesse smitter og vi blir mer åpne for annerledes og nye måter å tenke på. Da har du vært i dialog - ikke i diskusjon. I diskusjoner gjelder det å overbevise og ofte vinne. I dialog handler det om å bli klokere. 

Innenfor eller utenfor?

Vi mennesker er på mange måter sosiale dyr, vi er helt avhengig av å være en del av flokken. Samtidig er vi som enkeltinidivider ansvarlig for det vi driver med. Av og til oppstår det konflikt mellom det vi mener er rett, og behovet for å tilhøre flokken. Da kan vi finne på å bryte med egne meninger og jatte med flertallet.  Jeg husker hvor sjokkert jeg ble den gangen min 10 år gamle sønn hadde vært med og mobbet en medelev. Hjemme hadde vi alltid hatt stort fokus på det å ta vare på hverandre, og så skjedde det stikk motsatte. Etter skikkelig oppklaringsmøte med foreldre og tårer og ”unnskyld” i skjønn forening ble det en varig slutt på min sønns lefling med mobbing. Jeg vil tro at det er mange foreldre som kjenner seg igjen her. Derfor er det viktig å stille spørsmålet; hvordan kan vi forklare at ”skikkelige folk” av og til bøyer av og følger flertallet? Et klassisk sosialpsykologisk eksperiment fra 60-tallet kan gi oss noe av svaret.

Årsak, virkning og kortslutning

Vi er helt avhengig å vite hvorfor noe blir som det blir. Vi prøver å skjønne både hvorfor vi selv og andre gjør som vi gjør. Går det dårlig på en eksamen kan årsaken være at vi har lest litt for lite. Når jeg for noen år siden ryggesvingte inn i en betongstolpe i et garasjehus en stresset fredag ettermiddag, forsto jeg umiddelbart at jeg hadde glemt å sjekke dødvinkelen. Idiot!!! Dyrt ble det og. Sånn blir vi erfarne og forhåpentligvis klokere slik at vi ikke gjør de samme feilene igjen og igjen. Andre ganger har årsaken mer med situasjonen å gjøre. Når en bil med tungt lastet henger kjører 30 km under fartsgrensen, forstår vi at dette ikke handler om en dårlig sjåfør og blir ikke like frustrerte. Psykologisk forskning viser imidlertid at vi har en tendens til å bomme på hva som er årsak; vi legger for mye vekt på egenskaper ved personen, samtidig som vi overser forhold som har med situasjonen å gjøre. Eks: Blir vi tråkket på eller skubbet til i en folkemengde synes vi at personen er uforsiktig og uhøflig. Ser vi at han har en hvit stokk skjønner vi at vi har misforstått helt. Fenomenet heter «den fundamentale attribusjonsfeilen» og er smart å kjenne til. 

Respekt

17.mai er over for denne gang. Vi har feiret friheten vår og hørt taler fylt av honnørord som demokrati, toleranse og respekt. Umiddelbart virker slike ord både selvfølgelige og selvforklarende. Men store ord har ofte en særlig dybde. Denne gangen skal vi se nærmere på respekt-begrepet. Av to grunner. Den ene grunnen er fordi en av våre kloke og trofaste lesere ute på Heistad har foreslått det. Den andre grunnen er filosofen Tore Frost. Hans forelesning om respekt er noe av det jeg husker best fra mine 6 år på Blindern. Lurer du på hvorfor?

Skyld og skyld fru Blom

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss nyttig informasjon og utgjør på mange måter et slags indre kompass. En sunn utviklet skyldfølelse er viktig for den moralske delen av kompassset vårt. Det er ikke alltid at skyldfølelsen er så sunn. Mangel på skyldfølelse kan gjøre oss til effektive forbrytere, men ansvarlig og likanes blir vi neppe.  På den andre siden kan for mye skyldfølelse bli et fengsel og gjøre hele livet til en slags diffus soning for ting vi kanskje ikke vet helt hvorfor er galt. Det er derfor mye å hente på å bli bedre kjent med skyldfølelsen - både den vi bør kvitte oss med, og den vi ikke kan leve uten.

Den vanskelige skammen

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De forteller oss hvem vi er og hvordan vi kan forstå andre, og de er sentrale for motivasjon. Idag går vi løs på skammen, en vanskelig følelse vi sjeldent snakker om. For å gjøre det helt klart - vi trenger skam i livet. «Eier du ikke skam?» er ikke et spørsmål noen av oss ville likt å få. Den gode skammen er viktig for gode og sunne grenser. Den skadelige skammen er noe helt annet. Den river ned og ødelegger forholdet til oss selv og andre. La oss se mer på hvordan det kan henge sammen. 

Nervøs?

Lenge siden du var redd, skikkelig redd? De fleste av oss lever heldigvis trygge dager uten å bli truet på liv og helse. Når vi var små eller unge var vi redde for å få juling av en som var eldre enn oss, eller vi var redde vi skulle drukne når vi skulle lære å svømme. Med alderen endres det vi er redd for. Vi blir mindre redd for smerte knyttet til fysiske skader og trusler, men mer redd for psykologisk smerte og tap. Som alle andre medfødte følelser utgjør fryktfølelsen en viktig del av vårt kompass for å navigere på en god måte gjennom livet. Da kreves det at vi har litt peiling på hva frykt er og hvordan den virker i akkurat meg.  Kort fortalt består frykt av 3 deler;
1. Masse kroppslige endringer - blodet dunker raskere, blodsukkernivået øker, pupillene utvider seg, blodet omdirigeres fra fordøyelse og til hjerne og muskler. En mengde ulike hormoner skilles ut. Kroppen er i alarmberedskap og gjørt seg klar for max innsats.
2. Oppførsel - oppmerksomheten vår begrenses sterkt, dvs vi sanser kun det hjernen vår tror er relevant. Våre vurderinger og våre valg snevres inn for å redusere faren så mye som mulig. Derfor rømmer vi eller gjemmer oss. Eller går i forsvar. Eller i angrep.
3. En ubehagelig følelse av usikkerhet, fare og ensomhet.

Sinna eller?

Husker du når du sist var skikkelig sint? Kanskje husker du enda bedre sist gang noen var skikkelig sint på deg? Som den faste «Hverdagsliv»-leseren har skjønt, så tar vi nå for oss de viktigste følelsene vi mennesker er utstyrt med. I dag handler det om sinne, en ganske vanskelig følelse som vi vanligvis unngår å vise. Sinne skaper masse i oss når vi blir sinte. Samtidig virker sinne ofte langt sterkere på de rundt oss enn det vi tror. Derfor husker vi så godt når noen ble sinte på oss. 

Det som typisk kan gjøre oss sinte er når vi blir holdt tilbake eller hindret i det vi driver på med. Når min datter på 11 måneder ikke får lov til å dra i lampeledningen utløses det et voldsomt sinne som heldigvis lett kan avledes. Vi reagerer også ofte med sinne når vi opplever smerte, når noen behandler oss urettferdig, når vi blir lurt, når noen sårer oss eller når vi blir skuffet. Noen mener at de aldri er sinte. Andre oppleves sinte hele tiden. Uansett - sinne er kraftfull ressurs og kjempeviktig for god mental helse. La oss se på hvordan sinne funker som en del av vårt følelseskompass. 

Trist av og til?

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss viktig informasjon og de gir oss motivasjon. Sånn er det også med tristhetsfølelsen, følelsen som kjennes ut som et sår i hjertet bokstavelig talt. Tristheten oppleves ofte som et «utenforskap», vi hører liksom ikke lenger til og vi nages av savnet etter nærhet som er gått tapt. Som når noen dør i fra oss, når kjæresten ikke vil mer og flytter ut, eller når barna våre reiser av alle steder til Australia for å studere i flere år. Tristhet utløses også når vi blir skuffet over oss selv eller andre. Håp knuses, vi kan føle oss glemt og ensomme og det kjennes ut som det aldri vil bli annerledes. Andre ganger blir vi triste uten at vi helt skjønner hvorfor, eller at tristheten setter seg fast og blir en del av en depresjon. Hva i all verden er vitsen med en så kjip følelse?

Ja til mer engasjement og glede

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss viktig informasjon og de gir oss motivasjon. Vi er født med ca 10 grunnfølelser, og til sammen funker de som et kompass i livene våre. Men hvor mye vet vi egentlig om vitsen med de ulike følelsene, og hvordan de kan hjelpe oss best mulig? Det er egentlig ganske rart at vi ikke lærer om dette på skolen, men vi får ta det igjen her. I dag skal vi ser mer på to positive følelser, nemlig iver og glede.

Nytt år - samme gamle følelser!

De største, fineste og verste øyeblikkene i livene våre er gjennomsyret av følelser. Iveren og gleden i ansiktet til min lille 9 måneders datter når hun pakket opp sin første julegave noensinne. Og elsket papiret. Den første forelskelsen i tenårene, skrekken for de store eksamenene. Og for å ta den brutale enden av skalaen - nesten alle drap i Norge skjer i den nære familie og i affekt. Følelser gir livet vitalitet og farge samtidig som de kan ødelegge et menneske. Hvordan kan vi best forstå vitsen med dem og hvordan kan vi oppleve de ulike følelsene meningsfulle? I psykoterapeutisk behandling jobbes det mye med å kjenne på og uttrykke følelser. Men viktigheten av å skjønne og forholde seg til følelser er absolutt ikke forbeholdt pasienter eller ”spesielt interesserte”.

Godt Nytt År?

I 5 dager har vi nå gått rundt og ønsket hverandre godt nytt år. Men, hva skal til for at det nye året skal bli godt egentlig - både for oss selv og de vi er glad i? Jeg tar sjansen på å si at det handler om god livskvalitet og psykologisk velvære. For å oppnå dette er forskere enig om at det er viktig å oppleve mening med livene våre. Men hvordan kan du og jeg skape mening i våre liv?