Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss viktig informasjon og de gir oss motivasjon. Sånn er det også med tristhetsfølelsen, følelsen som kjennes ut som et sår i hjertet bokstavelig talt. Tristheten oppleves ofte som et «utenforskap», vi hører liksom ikke lenger til og vi nages av savnet etter nærhet som er gått tapt. Som når noen dør i fra oss, når kjæresten ikke vil mer og flytter ut, eller når barna våre reiser av alle steder til Australia for å studere i flere år. Tristhet utløses også når vi blir skuffet over oss selv eller andre. Håp knuses, vi kan føle oss glemt og ensomme og det kjennes ut som det aldri vil bli annerledes. Andre ganger blir vi triste uten at vi helt skjønner hvorfor, eller at tristheten setter seg fast og blir en del av en depresjon. Hva i all verden er vitsen med en så kjip følelse?
Don`t waste your sorrows
En kjær mor eller en god gammel tante dør. Et kapittel avsluttes på en måte som kjennes brått selv om det var «ventet». Litt etter litt tar vi innover oss at det blir ingen flere kaffekopper som skal drikkes i stua blant selvbroderte sofaputer og bilder av barn og barnebarn på alle vegger. Vi skal ikke aldri mer bli møtt av lukten av nybakt julekake, vi har klemt den skrukkete hånden for siste gang. Vi kjenner savnet og lengselen etter gode og varme stunder som er over for alltid. Vi kan også kjenne på ubehaget over det som vi ikke fikk sagt eller gjort. Slik kan tristheten understreke viktigheten av familiebånd og våre røtter. Den minner oss om vår sårbarhet som menneske og at vi ikke kan klare seg uten flokken vår. Sørg for at du ikke er et 1-tall sa Per Fugelli nylig. Tristheten forteller oss på en alvorlig måte hvor viktig fellesskapet er. Den skaper kontrast og uthever det gode.
Triste ansiktsuttrykk er like over hele verden, på tvers av folkegrupper og kulturer. Et trist ansikt signaliserer at vi trenger støtte, omsorg og forståelse. Å vise vår tristhet gjør det mulig å ta ansvar for egne behov ved å tørre la andres omtanke og omsorg få slippe til. Eller for å snu det hele rundt - når vi oppfatter tristheten hos en vi kjenner godt vekkes empatien hos oss og gjør oss menneskelige og varme.
Alle følelser motiverer for ulike handlinger. Tristhet gjør at kropp og sinn går i saktere fart slik at vi kan ta innover oss andre og nye perspektiver, øke innsikten vår og motivere til personlig vekst. «Nødvendig» overtid eller at det haster med oppussingen av huset kan fremstå som uviktig i den store sammenhengen. Vi gis ny anledning til å velge med hjertet. Slike anledninger må vi bruke.
Betydning for god utvikling
Utvikling og modulering av tristhetsfølelsen skjer gjennom hele oppveksten og i samspill med voksne. Barn trenger å bli møtt på egen tristhet ved at vi foreldre både tåler og trøster når de er lei seg. Slik utvikler de trygghet og etterhvert evnen til å trøste seg selv. Det forutsetter tålmodige voksne som tåler egne følelser. Barn som blir møtt med frustrasjon og straff når de gråter og er lei seg blir bare mer triste og mer ensomme samtidig som de blir mindre selvstendige og oftere sinte. De kan dermed fremstå som vanskeligere å forstå og vanskeligere å like. Akkurat det er bare trist!! Ha en god uke.
NB: Hvis du ønsker å finne tilbake til tidligere Hverdagsliv-artikler som jeg har skrevet kan du gå inn på bloggen «Psykologi og sånt i Grenland». (psykologiogsaantigrenland.blogspot.no). God lesning.
En kjær mor eller en god gammel tante dør. Et kapittel avsluttes på en måte som kjennes brått selv om det var «ventet». Litt etter litt tar vi innover oss at det blir ingen flere kaffekopper som skal drikkes i stua blant selvbroderte sofaputer og bilder av barn og barnebarn på alle vegger. Vi skal ikke aldri mer bli møtt av lukten av nybakt julekake, vi har klemt den skrukkete hånden for siste gang. Vi kjenner savnet og lengselen etter gode og varme stunder som er over for alltid. Vi kan også kjenne på ubehaget over det som vi ikke fikk sagt eller gjort. Slik kan tristheten understreke viktigheten av familiebånd og våre røtter. Den minner oss om vår sårbarhet som menneske og at vi ikke kan klare seg uten flokken vår. Sørg for at du ikke er et 1-tall sa Per Fugelli nylig. Tristheten forteller oss på en alvorlig måte hvor viktig fellesskapet er. Den skaper kontrast og uthever det gode.
Triste ansiktsuttrykk er like over hele verden, på tvers av folkegrupper og kulturer. Et trist ansikt signaliserer at vi trenger støtte, omsorg og forståelse. Å vise vår tristhet gjør det mulig å ta ansvar for egne behov ved å tørre la andres omtanke og omsorg få slippe til. Eller for å snu det hele rundt - når vi oppfatter tristheten hos en vi kjenner godt vekkes empatien hos oss og gjør oss menneskelige og varme.
Alle følelser motiverer for ulike handlinger. Tristhet gjør at kropp og sinn går i saktere fart slik at vi kan ta innover oss andre og nye perspektiver, øke innsikten vår og motivere til personlig vekst. «Nødvendig» overtid eller at det haster med oppussingen av huset kan fremstå som uviktig i den store sammenhengen. Vi gis ny anledning til å velge med hjertet. Slike anledninger må vi bruke.
Betydning for god utvikling
Utvikling og modulering av tristhetsfølelsen skjer gjennom hele oppveksten og i samspill med voksne. Barn trenger å bli møtt på egen tristhet ved at vi foreldre både tåler og trøster når de er lei seg. Slik utvikler de trygghet og etterhvert evnen til å trøste seg selv. Det forutsetter tålmodige voksne som tåler egne følelser. Barn som blir møtt med frustrasjon og straff når de gråter og er lei seg blir bare mer triste og mer ensomme samtidig som de blir mindre selvstendige og oftere sinte. De kan dermed fremstå som vanskeligere å forstå og vanskeligere å like. Akkurat det er bare trist!! Ha en god uke.
NB: Hvis du ønsker å finne tilbake til tidligere Hverdagsliv-artikler som jeg har skrevet kan du gå inn på bloggen «Psykologi og sånt i Grenland». (psykologiogsaantigrenland.blogspot.no). God lesning.
Så fin artikkel om tristhet :).
SvarSlett