Ja til mer engasjement og glede

Følelser styrer veldig mye av hvordan vi lever og hvordan vi har det. De gir oss viktig informasjon og de gir oss motivasjon. Vi er født med ca 10 grunnfølelser, og til sammen funker de som et kompass i livene våre. Men hvor mye vet vi egentlig om vitsen med de ulike følelsene, og hvordan de kan hjelpe oss best mulig? Det er egentlig ganske rart at vi ikke lærer om dette på skolen, men vi får ta det igjen her. I dag skal vi ser mer på to positive følelser, nemlig iver og glede.

Vitsen med å føle iver og glede
Slike gode følelser gir oss vitalitet og energi. De senker stresset i kroppen slik at vi blir mer avslappet og mer istand til å glede oss over hverandre og alt det vakre rundt oss. Når interessen og iveren i oss får slippe løs øker evnen til å oppfatte og lære nye ting. Vi skjønner mer, vi klarer mer og vi blir enda mer nysgjerrig. Vi tør også mer - vi blir modigere. Glede er ofte den følelsen som følger etter at iveren har herjet i oss. Glede over å få til noe nytt til, å finne ut av noe vanskelig. Den ekte gleden er som regel ikke målet, men mer en bonus. Den oppstår som et resultat når vi har gjort en innsats.  Den følger av et godt kameratskap og den brer seg som et varmt velvære når vi overrasker vår kjære med en romantisk middag midt i uka. Mange av oss har blitt berørt av gleden de viser overfor hverandre i serien «Hver gang vi møtes». Glede smitter hvis vi tillater det. 

Betydning for utvikling
Iver og interesse sammen med glede er grunnleggende for all læring og dermed for utviklingen av vår mentale og sosiale intelligens, våre egenskaper og vår kompetanse. Det starter fra dag én når det nyfødte barnet instinktivt søker blikket mot ansikter, mot det komplekse. Så hensiktsmessig og så meningsfull start på et livsviktig forhold mellom barn og foreldre. Det fortsetter med titt tei, at pappa er en liksomfarlig løve -  og utallige glass, vaser og duppeditter som raser i gulvet. Gledens store andel i utviklingen er lett å få øye på. Tilfredsstillelsen og tryggheten hos den lille som utvikles i et samspill preget av lek, humor og livsbejaenhet. Hvis vi oversetter alle disse gode effektene ned til nevrobiologi så handler det om utvikling av synapse-forbindelser i forskjellige og stadig mer avanserte nervebanenettverk. I et lite barn skapes det mellom 30 og 40 TUSEN slike nye forbindelser hvert sekund. I flere år. Er det ikke fantastisk? Å stimulere barna våre til nysgjerrig utforskning er noe av det smarteste vi kan gjøre for dem. Det skaper utholdenhet og den viktige indre motivasjonen. Det skaper evnen til å utsette gevinst, å gjøre en innsats før man innkasserer belønningen. For en gave å gi barna våre!!!

Plastisitet
Hurra, det er fortsatt håp! Plastisitet er bare et kult faguttrykk for at hjernen vår er formbar og endringsvillig - gjennom hele livet. Som voksne kan vi fortsatt strekke oss etter å utvide det nysgjerrige rommet, tørre mer og la oss inspirerere på nye måter. Den danske filosofen Kierkegaard understreket samtidig et viktig og vanskelig dilemma - i den nysgjerrige utforskningen av det ukjente, der lurer angsten. Angst kveler alt av glede og engasjement. Slik  også strenge regler, overfladiskhet og kritikk gjør. La oss følge Kathrine Aspaas sitt eksempel, finansjournalisten i Aftenposten som ble lei av kritikk og kontroll. Hun har skrevet bok om å utforske rausheten, og fant blant annet gleden. Ha en god uke.

NB: Hvis du ønsker å finne tilbake til tidligere Hverdagsliv-artikler som jeg har skrevet kan du gå inn på bloggen «Psykologi og sånt i Grenland».  (psykologiogsaantigrenland.blogspot.no).  God lesning.