Nytt år - samme gamle følelser!

De største, fineste og verste øyeblikkene i livene våre er gjennomsyret av følelser. Iveren og gleden i ansiktet til min lille 9 måneders datter når hun pakket opp sin første julegave noensinne. Og elsket papiret. Den første forelskelsen i tenårene, skrekken for de store eksamenene. Og for å ta den brutale enden av skalaen - nesten alle drap i Norge skjer i den nære familie og i affekt. Følelser gir livet vitalitet og farge samtidig som de kan ødelegge et menneske. Hvordan kan vi best forstå vitsen med dem og hvordan kan vi oppleve de ulike følelsene meningsfulle? I psykoterapeutisk behandling jobbes det mye med å kjenne på og uttrykke følelser. Men viktigheten av å skjønne og forholde seg til følelser er absolutt ikke forbeholdt pasienter eller ”spesielt interesserte”.

Medfødte grunnfølelser
Alle mennesker over hele kloden er født med det samme settet grunnleggende universelle følelser; interesse, glede, ømhet/hengivenhet, frykt, tristhet, sinne, forakt/avsky, skam, skyld og sjalusi/misunnelse. Følelser er blitt kalt for et ”språk før språket”. Babyer og små barn ”snakker” med ansiktsuttrykk og lyder som både barnet og den voksne forstår. Hjernen vår leser følelsesuttrykk raskere enn det vi klarer å tenke bevisst. Store deler av hjernen involveres når følelser aktiveres. Selv om vi alle er født med evnen til å gjenkjenne og oppleve følelser, er vi avhengig av andre som bekrefter og anerkjenner våre følelser for at de skal videreutvikles og få gyldighet i livet vårt. Gjennom hele livet formes, endres og nyanseres følelsene våre i takt med de erfaringer vi gjør oss i nære relasjoner. Som foreldre er vi derfor viktige rollemodeller og samarbeidspartnere for våre barns følelsesmessige utvikling. Hvordan vi selv viser, omtaler og responderer på følelser lærer barnet hva som er ”tillatt” og ”ikke tillatt”. Alle er vi derfor vokst opp med hver vår unike følelsesmessig historie og håndterer følelser på forskjellige måter. 

Følelsenes viktige funksjon
Forskning viser at god psykisk helse henger sammen med vår evne til å forholde oss til følelser på ulike nivå. Konkret innebærer dette blant annet vår evne til å a) gjenkjenne og skille ulike følelser (er det trist eller sint jeg kjenner meg nå?), b) tolerere eller tåle følelser (la sorgen få virke på meg selv om det er vondt i øyeblikket), c) vise følelser (la tårene få renne når jeg er trist), og til sist; d) uttrykke følelser verbalt (sette ord på tristheten jeg kjenner).

Et godt utviklet følelsesapparat gir oss viktig informasjon og fungerer som et indre kompass når vi forholder oss til andre og oss selv. Det øker vår evne til å knytte oss til hverandre. Å være knyttet til andre handler om liv eller død for et lite barn. Videre i livet betyr det å være knyttet til andre at vi får mulighet for å utvikle mer av den vi egentlig er, og samtidig bidra til andres utvikling. Uten å være knyttet til andre blir vi ufølsomme, uempatiske og selvforsynte. Når vi kjenner og tåler våre egne følelser, tåler vi også andre mennesker langt bedre. Vi blir tydeligere og mer forståelige - også for oss selv. Godt utviklede følelser fungerer som et slags ”psykisk lim” i vår personlighet. Vi henger rett og slett mer sammen. Vi forstår og godtar i større grad hvem vi er, på godt og vondt. I neste omgang fører dette til at vi også blir langt mer rause og tolerante med mennesker rundt oss. 


Et indre forsoningsarbeid
Økt følelsesmessig bevissthet kan sies å være et kontinuerlig indre forsoningsarbeid. Det bidrar til at vi lever bedre med oss selv, samtidig som det skaper respekt og forståelse oss mennesker i mellom. Bevissthet om følelser blir derfor noe vi så inderlig trenger for å takle det livet vi til enhver tid lever. Vi trenger ”de andre” for å trene og utvikle vår følelsesbevissthet. Vi trenger å kjenne og dele følelsene med hverandre. Mitt råd er derfor å lage seg følgende nyttårsforsett - vis mer av «de samme gamle» følelsene. Ha en god uke.