Husker du når du sist var skikkelig sint? Kanskje husker du enda bedre sist gang noen var skikkelig sint på deg? Som den faste «Hverdagsliv»-leseren har skjønt, så tar vi nå for oss de viktigste følelsene vi mennesker er utstyrt med. I dag handler det om sinne, en ganske vanskelig følelse som vi vanligvis unngår å vise. Sinne skaper masse i oss når vi blir sinte. Samtidig virker sinne ofte langt sterkere på de rundt oss enn det vi tror. Derfor husker vi så godt når noen ble sinte på oss.
Det som typisk kan gjøre oss sinte er når vi blir holdt tilbake eller hindret i det vi driver på med. Når min datter på 11 måneder ikke får lov til å dra i lampeledningen utløses det et voldsomt sinne som heldigvis lett kan avledes. Vi reagerer også ofte med sinne når vi opplever smerte, når noen behandler oss urettferdig, når vi blir lurt, når noen sårer oss eller når vi blir skuffet. Noen mener at de aldri er sinte. Andre oppleves sinte hele tiden. Uansett - sinne er kraftfull ressurs og kjempeviktig for god mental helse. La oss se på hvordan sinne funker som en del av vårt følelseskompass.
Når er det sunt å bli sint?
En vinterdag for mange år siden gikk jeg på mine splitter nye ski inn til en av Oslos skistuer. Jeg satt skiene opp i snøen som alle andre og gikk inn i stua og koste meg med varme vafler, rørt syltetøy og varm kaffe. Jeg var den siste som gikk ut igjen for å gå tilbake til Tryvann - og trodde ikke mine egne øyne når jeg så at de eneste skia som stakk opp av snøen var et par skikkelig gamle og dårlige ski. Noen hadde tatt mine nye ski og satt sine drittski igjen. Ble jeg sint? JA! Jeg kjente sinne rive i kroppen, jeg ble varm i topplokket og det eneste jeg ønsket var å finne skityven og rive av han skiene. Jeg traff aldri på kjeltringen, men jeg tror mitt sinne var en sunn reaksjon. Opp gjennom utviklingen har sinne vært avgjørende for å kunne forsvare seg mot det som truet og på den måten overleve. Sinne mobiliserer kroppen, gir oss ekstra krefter og nødvendig mot. Sinne kan også varsle oss når det er klokt å vise fasthet og bestemthet for å verne om vår integritet og selvfølelse. Å aldri kjenne på eller vise sinne kan i verste fall gjøre oss utnyttbare og tafatte på egne vegne. Ikke er det bra for hjerte- og karlidelser heller.
En vinterdag for mange år siden gikk jeg på mine splitter nye ski inn til en av Oslos skistuer. Jeg satt skiene opp i snøen som alle andre og gikk inn i stua og koste meg med varme vafler, rørt syltetøy og varm kaffe. Jeg var den siste som gikk ut igjen for å gå tilbake til Tryvann - og trodde ikke mine egne øyne når jeg så at de eneste skia som stakk opp av snøen var et par skikkelig gamle og dårlige ski. Noen hadde tatt mine nye ski og satt sine drittski igjen. Ble jeg sint? JA! Jeg kjente sinne rive i kroppen, jeg ble varm i topplokket og det eneste jeg ønsket var å finne skityven og rive av han skiene. Jeg traff aldri på kjeltringen, men jeg tror mitt sinne var en sunn reaksjon. Opp gjennom utviklingen har sinne vært avgjørende for å kunne forsvare seg mot det som truet og på den måten overleve. Sinne mobiliserer kroppen, gir oss ekstra krefter og nødvendig mot. Sinne kan også varsle oss når det er klokt å vise fasthet og bestemthet for å verne om vår integritet og selvfølelse. Å aldri kjenne på eller vise sinne kan i verste fall gjøre oss utnyttbare og tafatte på egne vegne. Ikke er det bra for hjerte- og karlidelser heller.
Når sinne bare lager trøbbel
Det er mye beskyttelse i sinne. Derfor kan det også bli veldig galt når vi feilaktig TROR at vi er truet og derfor blir sinte. Samtidig med sinne kjenner vi ofte forakt og avsky. Da er fiendtligheten vår på topp mens refleksjonsevnen vår er på bunn. Tunnelsynet fanger oss og forsvinner ikke før sinne avtar. Det er da vi kan hogge til, såre og skape masse trøbbel. Eller når sinne blir vendt innover mot oss selv. Da blir vi vår egen hoggestabbe. Tristheten følger som regel i kjølvannet og tilsammen kan det skape depresjon. Derfor blir det så viktig å sortere de ulike følelsene som enten kommer i forkant av sinne, eller samtidig. Skuffelse over andre kan utløse en tristhet vi verken orker å kjenne på eller aner hva vi skal gjøre med. For å beskytte oss overtar irritasjon og sinne. Sånn kan vi bli skikkelig lurt. Derfor gjentar jeg Sokrates sine kjente ord: «Kjenn deg selv». Ha en god uke.
Det er mye beskyttelse i sinne. Derfor kan det også bli veldig galt når vi feilaktig TROR at vi er truet og derfor blir sinte. Samtidig med sinne kjenner vi ofte forakt og avsky. Da er fiendtligheten vår på topp mens refleksjonsevnen vår er på bunn. Tunnelsynet fanger oss og forsvinner ikke før sinne avtar. Det er da vi kan hogge til, såre og skape masse trøbbel. Eller når sinne blir vendt innover mot oss selv. Da blir vi vår egen hoggestabbe. Tristheten følger som regel i kjølvannet og tilsammen kan det skape depresjon. Derfor blir det så viktig å sortere de ulike følelsene som enten kommer i forkant av sinne, eller samtidig. Skuffelse over andre kan utløse en tristhet vi verken orker å kjenne på eller aner hva vi skal gjøre med. For å beskytte oss overtar irritasjon og sinne. Sånn kan vi bli skikkelig lurt. Derfor gjentar jeg Sokrates sine kjente ord: «Kjenn deg selv». Ha en god uke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar