Tid for refleksjon

Hun setter seg forsiktig i sofaen tvers overfor meg. Ser ned. En norsk ungdom i 2013. 17 år og med alle muligheter. Hun sier hun har gruet seg til timen, at hun ikke aner hva hun skal si. Litt etter litt kommer det; krav til gode karakterer,  forventninger fra foreldre, opplevd press om å være en kul og sterk jente i gjengen. Hun forsøker så godt hun kan å innfri men føler seg bare sliten, tom og trist. Hun synes ikke hun strekker til og tror ikke hun klarer mer.  Når jeg spør henne om hva er det hun synes er godt nok, svarer hun at hun ikke vet, at hun har blitt en fremmed for seg selv.

Sinna eller?

Husker du når du sist var skikkelig sint? Kanskje husker du enda bedre sist gang noen var skikkelig sint på deg? Som den faste «Hverdagsliv»-leseren har skjønt, så tar vi nå for oss de viktigste følelsene vi mennesker er utstyrt med. I dag handler det om sinne, en ganske vanskelig følelse som vi vanligvis unngår å vise. Sinne skaper masse i oss når vi blir sinte. Samtidig virker sinne ofte langt sterkere på de rundt oss enn det vi tror. Derfor husker vi så godt når noen ble sinte på oss. 

Det som typisk kan gjøre oss sinte er når vi blir holdt tilbake eller hindret i det vi driver på med. Når min datter på 11 måneder ikke får lov til å dra i lampeledningen utløses det et voldsomt sinne som heldigvis lett kan avledes. Vi reagerer også ofte med sinne når vi opplever smerte, når noen behandler oss urettferdig, når vi blir lurt, når noen sårer oss eller når vi blir skuffet. Noen mener at de aldri er sinte. Andre oppleves sinte hele tiden. Uansett - sinne er kraftfull ressurs og kjempeviktig for god mental helse. La oss se på hvordan sinne funker som en del av vårt følelseskompass.