fredag 4. oktober 2013

Rystende nettmobbing

«Går det an å bli styggere?» «Skal komme å skyte deg til døden enten det er på skolen eller hos DEEEEG!! Vet adressen!!!!! Du har ikke gjort det selv, så YESSS jeg fikk sjansen!!!!» Slik så mobbing på nett ut i forrige ukes oppslag i Varden. Hatefullt og aggressivt språk fulle av drapstrusler, rettet mot en 13 åring. Hadde du eller jeg som voksen truet noen slik ville vi risikert inntil 3 års fengsel jfr Straffelovens § 227. Hva er det som gjør at mobbere på nett går så brutalt til verks? Og hvordan skal vi voksne forholde oss til denne mørke siden av vårt sosiale nettsamfunn?

Anonymitetens forbannelse
Mobbing på nett skiller seg fra annen mobbing ved at mobberen enkelt kan være anonym samtidig som han eller hun ofte har et stort publikum. Sosialpsykologisk forskning har undersøkt hva anonymitet kan gjøre med grensene og normene våre. Deindividuasjon er et begrep om når identiteten vår oppheves sammen med følelse av ansvar. Vi mister vår egen menneskelighet sammen med evnen til å bremse aggresjon og ondskapsfulle impulser. En slik midlertidig oppløsning av oss selv krever både anonymitet, at vi blir lett aggressive og at vi retter aggresjonen mot andre. Den rå mobberen er ingen hvemsomhelst. Det er en som over tid har beskyttet sin egen dype usikkerhet ved aggressivt å angripe andre. Jo større sjanse for ikke å bli tatt, jo tøffere tør man å være. Jo flere heiarop fra publikum, jo mer greit oppleves råheten. Dessverre ligger mye til rette for slik oppførsel i dagens nettsamfunn med et utall av sosiale app`er. Politimannen i meg roper etter skikkelig gode og kompetente metoder og høy prioritering hos de som skal etterforske slike saker.

Hva gjør vi?
Forbud av ulike slag tror jeg dessverre er for raske og for enkle løsninger, og kanskje mer et uttrykk for vår oppråddhet og frustrasjon. Nettet og sosiale medier er allerede en del av virkeligheten som vi ikke kan melde oss ut av. Vi må orke å være langsiktige. Det handler om å sørge for at barna våre vokser opp med en indre trygghet sammen med en evne til både å snakke om seg selv og med andre. Det handler om å skape den «samtalende familien» som Barnevakten.no skriver om på sine nettsider. Som voksne må vi løfte opp verdien av å dele stort og smått. Det krever at vi voksne både setter av tid og har orden på vår egen relasjonskompetanse. Når jeg møter skilte foreldre som holder liv i konflikten mange år etter skilsmissen, blir jeg urolig med all god grunn på de unges vegne. Går vi derimot foran som et konkret og godt eksempel vil våre barn få sunn avsky for mobberrollen og skjønne at vi verken heier på mobberen eller tåler den urett som rammer andre. Lykke til med familiedialogutvikling og ha en god helg.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar